Moderne teknikk som alle forstår

Vet du hvorfor kondenserende gasskjeler er så effektivt? Hvordan en varmepumpe arbeider? Svar på disse og flere spørsmål finner du her. Vi gir deg innblikk i teori og praksis og forklarer på en lett forståelig måte hvordan de tekniske løsningene fungerer og hvilke fordeler dette medfører for deg.

Solartermi

Solartermi er generering av varme og varmt vann i solarkollektorer ved hjelp av solenergi. Helt forenklet fungerer en solarkollektor som en hageslange som ligger i solen. Strålene fra solen varmer opp væsken i kollektoren, en sirkulasjonspumpe leder den oppvarmede væsken til solarmagasinet. Her avgir væsken varmen via en varmeveksler til vannet i magasinet. Den avkjølte væsken tilbakeføres til kollektoren, der den varmes opp på nytt.

Dersom det ved dårlig vær ikke finnes nok solenergi, ettervarmes vannet med strøm via en ekstra el-kolbe i varmtvannsberederen - for varmtvannskomfort uavhengig av vær og vind. Solaranlegg fra Bosch arbeider med høy effektivitet. Det holder med en kollektorflate på 1,2 m2 for å generere 50 liter varmt vann, som tilsvarer gjennomsnittlig dagsbehov for én person.

Flatkollektor

Flatkollektorer fra Bosch er robuste og utmerker seg med enkel og rask montering. Den sentrale delen er absorberen, hvor det strømmer en frostsikker væske igjennom. Det mørke belegget garanterer høy absorbsjon og god varmeledeevne. Kollektorglasset er værbestandig sikkerhetsglass med en spesiell, selektiv struktur som øker virkningsgraden – spesielt når himmelen er full av skyer.

Forskjellige kollektortyper

En ideell komplettering

Et solaranlegg er hensiktsmessig både for nye og gamle bygninger for å komplettere eksisterende varmeanlegg. De kan uten problemer kombineres med forskjellige varmesystemer.

Varmepumpe

Varmepumpen fra Bosch utnytter de uuttømmelige energikildene i jorden, grunnvannet eller luften - rett foran husdøren. Det skilles derfor mellom jord-, sjø- og luftvarmepumper.

Slik virker en varmepumpe:

En varmepumpe bygger på samme prinsippet som et kjøleskap. Kjøleskapet avkjøler ost og smør (tar ut energi fra ost og smør) og avgir energien som varm luft på baksiden av kjøleskapet. En varmepumpe tar ut energi fra omgivelsen (som også avkjøles) og avgir energien i form av varme til våre hus.

1) Solenergi, som er lagret i jorden, sjøvann eller luften overføres til et kjølemedium via en varmeveksler i varmepumpen, den såkalte fordamperen. Det flytende kjølemediet strømmer til fordamperen hvor det fordamper ved å ta opp energi fra omgivelsen. Egenskapen til kjølemediet er, at det fordamper der ved svært lave temperaturer (f.eks. - 30 °C). Så kan det hente opp energi fra omgivelsen, selv fra kald uteluft, som har - 20 °C. Kjølemediet varmes så opp fra - 30 °C til - 20 °C.

Ved fordampingen tas det opp mye energi, noe vi alle kjenner til, når for eksempel vinden blåser på fuktig hud og tar vekk mye energi fra kroppen gjennom prosessen der vannet fordamper. Dette føles mye kaldere enn vind på tørr hud hvor det ikke er vann som fordamper.

2) En kompressor komprimerer det nå gassformede kjølemediet. Gjennom komprimeringen øker temperaturen betydelig. Dette kan sammenliknes med en sykkelpumpe som blir varm under bruk da luften komprimeres. Kjølemediet fås så opp på et temperaturnivå som kan brukes til oppvarming, f.eks. + 60 °C.

3) Varmen som blir hentet fra omgivelsen på beskreven måte avgis til varmesystemet og varmtvannsberederen via en annen varmeveksler, kondensatoren. Her avkjøles kjølemediet som blir flytende igjen. Kjølemediet har nå en temperatur på f.eks. + 40 °C.

4) Til slutt strømmer kjølemediet gjennom en ekspansjonsventil, hvor trykket reduseres til opprinnelig lavt trykk. Ved avspenning av en gass synker gassens temperatur. Dette kjenner vi fra en sprayboks hvor ventilen blir iskald når gass strømmer ut under avspenningen. Det kalde kjølemediet, som nå igjen har en temperatur på – 30 °C strømmer tilbake til fordamperen og kan igjen ta opp energi fra omgivelsen. Kretsløpet er lukket.

Spesielt miljøvennlig, spesielt økonomisk

Varmepumpen trenger strøm. Den genererer imidlertid mer energi enn den forbruker, derfor er den en miljøvennlig energikilde. Det trengs 25 % strøm for å opprettholde 100 % nyttevarme. Hvis strømmen utvinnes fra fotovoltaik (solenergi), er nytten for miljøet enda større: Varmepumpen drives da helt uten fossile energikilder.

Varmesystemer over store flater, som gulv- eller veggoppvarming, er ideelle for oppvarming med varmepumpe. Hvis det totale varmebehovet dekkes av varmepumpen, dreier det seg om et varmesystem i monovalent drift. Hvis energien fra varmepumpen i noen årstider kombineres med andre varmeprodusenter, snakker fagfolk om bivalent drift. I prinsippet kan en varmepumpe uten problemer koples sammen med andre varmeprodusenter, som f.eks. forbrenningskjeler. Elektriske apparater er spesielt godt egnet. Et slikt system arbeider bivalent på en monoenergetisk driftsmåte. Slik blir det mulig å dimensjonere varmepumpen mindre, da effekttoppene fanges opp av den ellektriske tilleggsvarmeren. Slike løsninger arbeider spesielt effektivt, og er i tillegg billigere å skaffe seg.

Spar kostnader med varmepumpen

Den innovative varmepumpeteknologien fra Bosch gjør investering i skorstein, oljetank eller gasstilkopling overflødig. Kostnader til vedlikehold og feier ved tradisjonelle oppvarmingsanlegg faller også bort. Dette gjør drift med Bosch varmepumpe 60 % billigere enn oppvarming med olje eller gass.

Jordvarmepumpe

Bosch jordvarmepumper finnes både som energibrønn-/borehull- og plankollektorversjoner. Hvilket system som er riktig avhenger av tomten og kravene som stilles. Begge er effektive og avanserte. Jordvarmepumper kan settes ned i nesten hvilket som helst underlag og gir høye arbeidstall året rundt, da temperaturen i jorden er nærmest konstant fra januar til desember.

Plassbesparende: jordvarmepumpe med energibrønn/borehull

Energibrønn eller borehull tar knapt plass i hagen, men må ikke overbygges. En punktboring er nok til å hente opp jordvarme fra 50 - 200 m nede i jorden. Energibrønn eller borehull arbeider vedlikeholdsfritt og oppnår en noe høyere energieffektivitet enn jordkollektorer. Det regnes med en effekt på 50 W per kvadratmeter – riktignok med høyere anskaffelseskostnader. Energibrønn eller borehull er spesielt komfortable for at de kan brukes til aktiv eller passiv kjøling om sommeren. De kan brukes praktisk talt overalt unntatt i vernesoner for drikkevann. Det trengs offentlig godkjenning for installering og bruk.

Prisgunstig: Jordvarmepumpe med jordkollektor

Investeringen i jordkollektorer er noe lavere. De krever imidlertid mer plass. Kollektorflaten må være omtrent dobbelt så stor som flaten som skal varmes opp - ved en gjennomsnittseffekt på 25 W per kvadratmeter. Plankollektorene legges i en dybde på 1,20 - 1,50 m i flere sløyfer. Flaten plankollektoren befinner seg under kan beplantes uten begrensninger, men den kan ikke bebygges.

Luftvarmepumpe

Bosch luftvarmepumpe drar energi ut av omgivelsesluften og omvandler den effektivt til varme - 365 dager i året. Luften som suges inn, avkjøles lett. Selv ved utetemperaturer på -20 °C gir luftvarmepumpen fra Bosch varme takket være den utmerkede effektiviteten. De forventede effekttallene er imidlertid lavere enn ved jordvarmepumper.

Forskjellige systemer

Hvis energien som dras ut av luften overføres ved hjelp av vann, snakker vi om en luft/vann-varmepumpe. De egner seg for vannbårne varmesystemer og berederoppvarming. Dersom energien ikke er tilstrekkelig på svært kalde dager har varmepumpene en el-kolbe som overtar/støtter oppvarmingen.

En luft/luft-varmepumpe stiller utvunnet varme fra uteluften til disposisjon i form av temperert luft. Dette er en ideell løsning for hus og hytter uten vannbårne varmesystemer.

Montering ute

Et komplett anlegg trenger regulering og VVB i tillegg til den faktiske varmepumpen. For de innovative luft/vann varmepumpene fra Bosch er disse oppstilt utendørs for å spare plass i bygningen.

Lett å realisere

Luftvarmepumpen fra Bosch kan tas i bruk raskt og ukomplisert nesten over alt. Installasjonen er spesielt enkel. Det er i tillegg lite arbeid med klargjøringen. Det trengs vanligvis heller ingen offentlig godkjenning.